spjelkavika.no

Tekst / Foto: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen  

spjelkavika.no:-E visste at det kom til å skje Peder. Hadde det på følelsen i går. Da kom det veldig seint, nå er det full stopp.
Jan Isaksen er som regel rolig og balansert, og det er han nå også, til tross for at røra inn til varmestua på Turheisa har fryst til is. Ikke en dråpe å se. Og de som skulle koke pølser og all ting når heisa åpner klokka seks?
-Vi får ringe en rørlegger da, sier Peder Nedregård, veteranen blant veteranene.
I begge ansiktene kan en lese en solid vegring for å resignere. Å ringe en rørlegger er litt å gi opp, de vil jo helst finne en løsning sjøl.
-E la jo et lass snø over inntaket til huset for å slippe slike ting. Snøen isolerer jo bedre enn friluft. Men det gikk ikke denne gangen, sier Jan.

40 års drift
Vi er ved Stolheisa, Turheisa, eller Skiheisa. Kjært barn og så videre, men til og med på Facebook diskuterer ungene hva den heter. Uansett så er den til for tur, den har stoler og du kan ta med ski. Dermed har alle rett.
Men den går ikke av seg selv, som nevnt. Og når Peder Nedregård forteller om heisa som åpnet i 1970 så forstår vi alle at han har vært med noen år.
-Den ble etablert som et aksjeselskap, og er jo det fortsatt. Men siden 1980 er det Spjelkavik Idrettslag som har driftet heisa sammen med gode samarbeidspartnere, som blant annet paragliderklubben.

Grundig sjekk
-Men er den trygg da Peder? Den begynner jo å få noen år på baken.
-Trygg ja. Du skulle visst. Den blir sjekket noe så voldsomt hvert år av myndighetene at om denne ikke er trygg så vet ikke jeg.
Spesielt vaieren. De losser på med sandsekker i setene, tester og står på, til og med røntgen bruker de for å finne metalltretthet. To ganger i året skjer dette, så denne heisa er trygg. Dessuten styrer vi med reparasjoner jevnlig. Ungene har det med å sparke og spenne til både seter og fotbøyler ser du, og det må jo fikses.

Reparatører
Og nettopp det holder to gode naboer på med før åpningstiden denne mandagen. Johan Grimstad og Perry Holen sliter og drar i en fotbøyle som står for mye bøyd feil vei.
-Den må inn sånn, spennet må stå den veien Perry, ellers går lemmen tilbake feil vei.
Gutta diskuterer og monterer, bøyer og drar. De har lært knepene for å få stoler og bøyler til å føye seg.
Perry Holen synes ikke bøylen er som den skal.
-Nei, den må bendes mer Johan. Peder, kom å hold!!
Peder har latt tilfryst vanntilførsel seile sin egen sjø en liten stund. Her må det holdes, og det hardt.
-Om stengene som holder setet, og som går i en S-sving opp til vaieren blir bendet så er det ikke lov å varme den opp med sveiseflamme og bende den til igjen. Da får vi tretthet i metallet. Så strengt er regelverket, sier Peder inn i mellom tildragningene på den gjenstridige fotbøylen.

Vinterkos
Framfor varmestua sitter to gutter og koser seg med medbrakt kakao på termos, lenge før åpningstid. De venter på åpningen og benytter tiden med vekselvis kos og spurt opp i bakken for så å renne ned. Det samme gjør noen jenter på akebrett. Vinter er kaldt, men det er også moro.
Og snø og kulde i bakken ved heisa er bonus. For det har slett ikke vært noen garanti for det på vinteren i Spjelkavika. Men når det skjer så er heisa klar, takket være ildsjelene i vinterkulda.
-Vi holder det gående vet du. For du har vel sett hva vi gjorde før jul? Peder smiler.
-Da ordnet vi til garasjene bak heisa slik at vi fikk inn tråkkemaskinene, det var sårt tiltrengt. Nå er det flikkingen og vedlikeholdet som gjelder.
-Og et frossent vannrør?
-Ja, det ja. Jan? Har du ringt rørleggeren?